Stjerneforskning med konkurranse?

I det jeg startet på universitetet var sektoren på startstreken av store reformer. Bolognaprosessen og ikke minst kvalitetsreformen stod i fokus. Departementet var styrt av Kristin Clemet og Høyre, i den rekkefølgen, og Bjørn Haugstad var statssekretæren som reiste rundt og fortalte sektoren hva de skulle mene. Helst skulle sektoren mene det politisk ledelse mente, men de skulle ikke si at det kom fra politisk ledelse. Det var viktig at det utad fra enighet om at Clemets politikk var best. De møtte stor motstand mot mye, men de fikk igjennom en viktig ting, sektoren skulle i større grad rettferdiggjøre sin eksistens og det igjennom mantraet “vi må få vite pengene samfunnet investerer i sektoren gir oss noe tilbake”.

For å svare på dette måtte man kvantifisere ting som ikke lar seg kvantifisere. For hvordan kan man vite at man får noe tilbake fra en sektor som jobber med immaterielle ting som kunnskap? Inn kom blant annet tellekantsystemet. Det ble sagt at det ikke skulle bli benyttet til å evaluere enkeltforskere, men har man et redskap, så blir det brukt.

Selv når man påpeker at bruken leder til publisering av flere dårligere artikler på bekostning av en gjennomarbeidet og god artikkel, så ignoreres dette av dem med pengesekken. For nå kan de si at de har kontroll. Det at dette fører til aggressiv og skadelig konkurranse som det kommer frem i denne Khronoartikkelen, virker som uinteressant for politikere og ledelsen i sektoren som har blitt ansatt av politisk ledelse. Spesielt skremmende er det når våre stjerneforskere, som Edvard Moser, kan stå på møter i sektoren og beskrive viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet for at de kunne oppnå så fantastiske resultater, blir totalt ignorert av neste taler som gjerne bader i stjerneskinnet.

Klimasøksmålet – ny runde

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november.

Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.
Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)
Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfelt
Sigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt.

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.

Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet.

Er det mulig å nå FNs bærekraftmål innenfor planetens grenser? med Jørgen Randers

Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle – og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene?

Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål – i akademia, næringslivet og politikken – og driver nå utstrakt foredrags- og rådgivnings-aktivitet over hele verden, spesielt i Kina. Randers har skrevet mange bøker etter at han var medforfatter av The Limits to Growth i 1972.

Foredraget er basert på rapporten Transformation is feasible! som Randers skrev sammen med Johan Rockstrøm og andre i 2018 (www.2052.info/earth3).

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  

Møteleder: Ingjald Pilskog

Arild Underdal: Kan Parisavtalen oppfylles?

Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene.

Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene?

Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet i tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.