Stjerneforskning med konkurranse?

I det jeg startet på universitetet var sektoren på startstreken av store reformer. Bolognaprosessen og ikke minst kvalitetsreformen stod i fokus. Departementet var styrt av Kristin Clemet og Høyre, i den rekkefølgen, og Bjørn Haugstad var statssekretæren som reiste rundt og fortalte sektoren hva de skulle mene. Helst skulle sektoren mene det politisk ledelse mente, men de skulle ikke si at det kom fra politisk ledelse. Det var viktig at det utad fra enighet om at Clemets politikk var best. De møtte stor motstand mot mye, men de fikk igjennom en viktig ting, sektoren skulle i større grad rettferdiggjøre sin eksistens og det igjennom mantraet “vi må få vite pengene samfunnet investerer i sektoren gir oss noe tilbake”.

For å svare på dette måtte man kvantifisere ting som ikke lar seg kvantifisere. For hvordan kan man vite at man får noe tilbake fra en sektor som jobber med immaterielle ting som kunnskap? Inn kom blant annet tellekantsystemet. Det ble sagt at det ikke skulle bli benyttet til å evaluere enkeltforskere, men har man et redskap, så blir det brukt.

Selv når man påpeker at bruken leder til publisering av flere dårligere artikler på bekostning av en gjennomarbeidet og god artikkel, så ignoreres dette av dem med pengesekken. For nå kan de si at de har kontroll. Det at dette fører til aggressiv og skadelig konkurranse som det kommer frem i denne Khronoartikkelen, virker som uinteressant for politikere og ledelsen i sektoren som har blitt ansatt av politisk ledelse. Spesielt skremmende er det når våre stjerneforskere, som Edvard Moser, kan stå på møter i sektoren og beskrive viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet for at de kunne oppnå så fantastiske resultater, blir totalt ignorert av neste taler som gjerne bader i stjerneskinnet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.