Endelig planting

Vi er alltid seine med å få frøene i jorden. Vi starter så fint med planer i januar, og så kanskje får vi en økt med klargjøring i februar, men ikke den økten med å få frøene i jorden. Det er jo selvfølgelig vanskelig å finne det gode tidspunktet. For her nord trenger vi forkultivering av en rekke av plantene, og mens der er litt slingringsmonn for når de kan gå i jorden ute, så er det grenser for hvor lenge de kan stå inne og hvor store plantene kan bli. For problemet er jo at selv om forkultiverte planter tåler mer enn spede spirer, så tåler de ikke sjokket som kan komme med snø på 17. mai.

Pottene er fylt med kompostjord og klar for et topplag med næringsfattig såjord som er klar for små spireklare frø.

Derfor blir så-økten en balansegang mellom vårt eget tidsskjema og våre spådommer for hvordan våren blir. Vi bruker også tid på å fordele frøene inn i dem som trenger lang forkultivering, dem som kan sås direkte når jorden er varm ute, og dem som vi skal så i flere omganger slik at vi kan høste dem igjennom hele sesongen.

Siden vi mangler sol, og for så vidt varme, så har vi skaffet oss en etasjebolig med LED-lys som har et bredt spekter av frekvenser tilpasset plantenes fotosyntese.

Som dere sikkert ligger merke til, så har vi plantet i flere forskjellige typer “krukker”. Det viktige her er å tenke på hvor dype røtter som dannes. Spesielt er det gulerøttene som vi har plantet i melkekartongene. De er forberedt slik at vi kan plante dem direkte i jorden når de er klar for utplassering og har rom nok til å få røtter som er mange ganger større en det vi noen gang har klart å få frem. Mens ertene som er i fløtekartongene må vi uansett ta ut når de skal plantes ut, fordi de forhåpentligvis sprer røttene ut og tåler vinden på balkongen av den grunnen.

The unknown costs with afforestation

The March episode of the Bjerknes centre podcast is about afforestation. There are several benefits related both to climate and to wildlife by planting forest and especially letting forest reclaim the landscape, but there are hidden costs. One example is the afforestation project i China were they have over 30 years planted an area on the size of Belgium. In this project they have discovered that the trees are using much more water than the landscape it replaced, so there are problems with the water level downstream. Another example is how the forest alters the albedo of the high latitudes in the northern hemisphere.

Priscilla Mooney, a NORCE researcher and a member of the Bjerknes centre got interviewed by Stephen Outten and me. As normal it is Stephen that bears the brunt of our side.

The conclusion is that the best we can do is to leave the current forests as they are and be very careful in helping the forests reclaim the area that we have stolen from them the last 100 or more years.

Hva man kan finne på en naturfagssal etter mange år og mange ansatte

Mens HVL er knappe 5 år som institusjon, så lærerutdanningen en arvtager av lærerutdanningen i Bergen tilbake til 1953. Faktisk kan man si at barnehagelærertdanningen er fra 1948.

Ved alle utdanningsinstitusjoner er det normalt at det samles utstyr og eksemplarer til bruk i forskning og undervisning. Normalt sett vil slikt være i skuffer og skap i et system som minst en kjenner til, men naturfagsgruppen ved HVL har blitt flyttet rundt en del. Sist var det flyttingen fra Landås til Kronstad. I den samme perioden har der vært utskiftninger av personalet grunnet naturlig avgang. Dermed har ikke noen tømt den esken under bordet innerst på forberedelsesrommet frem til nå. Og hvilke funn er det man gjør, jo en eske med insekter på sprit!

Isesken med insekter på sprit. Den var så gammel at jeg måtte være forsiktig slik at den ikke løste seg opp i hånden min. Heldigvis fikk jeg omlastet alt til et av skapene.

Blant alle insektene var der også et pattedyr!

Lille her spissmus! Jeg har for øvrig ingen aning om det er herr eller fru spissmus.

Nå er det ikke en del av det jeg vil ta i bruk i mine tema her på høgskulen, men det er jo litt gøy å finne.

Luft til jorden

Etter et år med ikke bare Bergensregnet, men også et stillas som førte til ekstra store dråper dryppende ned i våre pallekarmer, så har vi nå hatt en liten økt hvor vi fikk luftet jorden og gravd ned fugleneket.

Så nå er jorden klar til å beplantes igjen.