Eikenøttår!

Endelig får jeg et nytt forsøk på å gro et eiketre. Jeg fikk en eikenøttvase av min kone for noen år siden. Dessverre fikk jeg ikke eikenøtten det første året til å gro skikkelig. Den slo en rot, men klarte aldri å lage noen blad. Så de siste årene har jeg jaktet eikenøtter som jeg kan prøve meg på. Dessverre er det ikke alle år der er like mange nøtter.

Et nøttefult eiketre

Eiketrær har nemlig en syklus hvor de de fleste årene produserer en grei mengde med nøtter som forsyner nøttespisende dyr som ekorn og tilsvarende, og en liten sjanse for å spre en og annen nøtt. Men, noen år er nøtteår. Da masseproduserer eiketrærne nøtter slik at det blir så mange at ekornene ikke klarer å spise vinterlagerne tomme. Ofte glemmer de også hvor de har plassert alle nøttene. Dermed vil trærne fått hjelp til å spre nøttene mye lenger enn de kunne ha falt, uten å bli spist opp av et sultent ekorn.

Må hjelpe nøtten til å holde seg oppe. Det til tross for at jeg valgte den største av fire til vasen.

I år er altså et slikt år, og nå har jeg fått første nøtt i vasen. Den er kanskje ikke moden nok, men jeg prøver med denne og får heller hente flere dersom jeg trenger.

Gro vel!

Paul Cézanne i Bergen

For å hjelpe meg selv å tenke tok jeg med en runde på Kode og utstillingen med verker av Paul Cézanne. Verket “Kortspillerne” har fått mye oppmerksomhet, mye på grunn av sin høye salgsverdi, men jeg mener at det er landskapsbildene som virkelig viser hvor stor Cézanne var.

I disse skogsbildene, så klarer Cézanne å fange det jeg søker i skogen. Ved ikke å være helt figurativ, men abstraherer skogen litt, så fanger han følelsen mener jeg.

Men det store mesterverket mener jeg er dette landskapsmaleriet hvor han fanger både naturen og byggene på en fantastisk måte, Lac D’Annecy.

Nye podcaster fra Forum for vitenskap og demokrati – Ivar Hippe og angrepet på velferdstaten

Vi har endelig kommet i gang igjen i forumet. Så nå har jeg nye podcaster å poste. Både et intervju og foredrag med debatt. Masse interessant her.

Fra forumets egne sider og reklame for arrangementet kan man lese:

Ivar Hippe: Korstoget mot velferdsstaten

Hva var tanken med alle reformene, og hvor kom kunnskapen fra? Se opptak fra møtet med Ivar Hippe her.

 siste tre-fire tiårene er politisk-demokratiske ordninger i mange sammenhenger blitt erstattet av markedsløsninger og privat konkurranse. Resultatet har vært økende forskjeller, svekkede velferdsordninger, mer utrygge arbeidsforhold. Hva var tanken med alle disse reformene, hvor kom kunnskapene fra?

I sin siste bok har Ivar Hippe gitt et tidsbilde av den markedsradikale eller «nyliberale» bevegelsen, slik den er organisert i et internasjonalt nettverk av tenketanker. Gjennom deltakelse på konferanser og intervjuer med ledende skikkelser har han avdekket et politisk maskineri utenfor partiene, og vist konsekvensen i det ideologiske engasjementet som ligger til grunn og de økonomiske interessene som står bak. 

Ivar Hippe har bakgrunn som journalist, forfatter og konsulent. Han har bl.a. vært politisk rådgiver for LO-leder Valla, og sjefredaktør for magasinet Økonomisk Rapport. I år er han aktuell med boken Korstoget mot velferdsstaten. På innsiden av nyliberale tenketanker

Møteleder:  Anders Johansen

Først intervjuet Anders Johansen hadde med dagens person, Ivar Hippe:

Og så selve foredraget med påfølgende debatt:

Og siden vi fortsatt er i coronatider så kunne vi ikke ha mer enn 20 personer i salen, så alt ble strømmet via Bergen Globals youtube-kanal, og dermed kan du også se arrangementet:

Parsell 26 – et forsøk

Vi skrev oss opp i fjor, men forventet at parsellen skulle la seg vente på. Heldigvis fikk vi en allerede i år, så vi satte i gang. Dessverre uten en riktig plan.

Vi ble tildelt parsell nummer 26. Dette er en såkalt halv parsell som vil si at vi skal ha 20 kvadratmeter å dyrke på. Vår parsell er i et område hvor kommunen måtte inn for å drenere jorden. For mens denne delen av Storetveitmarken ikke er en myr, så er det hakket før. Hadde det vært faktisk våtmark, så hadde jeg protestert på denne bruken. For da hadde det vært bedre steder å dyrke opp. Alt for mye av våtmarkene i landet har måtte vike til bygg og dyrket mark. Det er ikke noe jeg vil være med på.

Toppe gartneri, et av de få stedene i Bergen som kan fortsatt gå under hedersbetegnelsen “planteskole”.

Som dere ser var parsellen et blankt ark. Det er meningen, men i eldre parsellområder så er det alltid rester fra tidligere parsellhavere. Vi fikk litt materialer fra noen som holdt på å avvikle sin hele parsell noen meter bortenfor. Dette gav oss noe å starte med slik at vi fikk ned de tingene vi hadde tatt med fra forgrodde spirer både hjemmefra og Toppe gartneri.

Kommende potet åker.

Der var noen ting vi ville få i gang denne første gangen, og det var poteter og bladkål. Så vi fokuserte på dem sammen med litt gulrøtter og løk.

En liten bolig for kålplantene våre.

Hva som var vellykket og hva som har vært en fiasko kommer i senere innlegg.

AI flooding the flood research

Endelig en ny podcast fra Bjerknessenteret. Denne gangen intervjuer Stephen Outten og jeg Jenny Hagen, PhD-student på Geofysisk institutt, om hvordan hun sammen med gruppen sin bruker maskinlæring til å forbedre flomvarsler og hvordan flommer vil opptre, også i fremtiden når vi har mer voldsomme regnhendelser.

Våren har vært her og sommeren har gått på balkongen og parsellhagen er innviet

Dette innlegget startet jeg med tittelen “Våren er kommet til balkongen” og bærer preg av det, men jeg er ikke villig til å la den gå helt. For der er en verdi i å ta vare på det jeg skrev i begynnelsen av mai. For så å gi en oppdatering i neste innlegg om hvordan det har gått. Problemet er å finne de relevante bildene siden brukergrensesnittet til å finne eldre bilder ikke er det beste.

Da er solen klart over hustakene på nabohusene og solen har varmet både oss og jorden. Dessverre for oss har våren vært for kald og mye av det vi har forgrodd har vært inne for lenge, men jeg håper å få ting i jorden nå.

For å oppdatere hva som har skjedd så har vi fått oss parsell på Storetveitmarken. Jeg skrev oss opp på venteliste i fjor med forventning om at det skulle ta år før vi fikk jordflekken, men der har tydeligvis vært færre som holder på parsellen sin etter de flyttet fra Fløen til Storetveitmarken. Så etter mindre enn et år har vi fått en halv parsell hvor vi har fått ut bladkål av forskjellige typer, poteter og en liten rad med gulrøtter. Det siste har det et eksperiment som ikke virker vellykket. Både jord og luft har vært for kald for stakkarene.

Vår ubeplantede parsell. Nummer 26, ugressets hjem.

Hjemme derimot har juleneket sol jeg gravde ned for å få luft i jorden spiret. Så om jeg ville kunne vi ha hatt to kvadratmeter med havreåker. Jeg tipper at feilen jeg gjorde var at jeg tok en del av jorden som dekket halmen, i bruk andre steder. Da ble jordekket for tynt og kornet fikk muligheten. Jeg håper at mine forsøk på å ødelegge spirene er vellykket nok til at vi fortsatt kan bruke pallen til andre ting enn kommende juls nek. Om ikke er ikke det det verste som kunne skje.

Et julenek i full galopp

Endelig planting

Vi er alltid seine med å få frøene i jorden. Vi starter så fint med planer i januar, og så kanskje får vi en økt med klargjøring i februar, men ikke den økten med å få frøene i jorden. Det er jo selvfølgelig vanskelig å finne det gode tidspunktet. For her nord trenger vi forkultivering av en rekke av plantene, og mens der er litt slingringsmonn for når de kan gå i jorden ute, så er det grenser for hvor lenge de kan stå inne og hvor store plantene kan bli. For problemet er jo at selv om forkultiverte planter tåler mer enn spede spirer, så tåler de ikke sjokket som kan komme med snø på 17. mai.

Pottene er fylt med kompostjord og klar for et topplag med næringsfattig såjord som er klar for små spireklare frø.

Derfor blir så-økten en balansegang mellom vårt eget tidsskjema og våre spådommer for hvordan våren blir. Vi bruker også tid på å fordele frøene inn i dem som trenger lang forkultivering, dem som kan sås direkte når jorden er varm ute, og dem som vi skal så i flere omganger slik at vi kan høste dem igjennom hele sesongen.

Siden vi mangler sol, og for så vidt varme, så har vi skaffet oss en etasjebolig med LED-lys som har et bredt spekter av frekvenser tilpasset plantenes fotosyntese.

Som dere sikkert ligger merke til, så har vi plantet i flere forskjellige typer “krukker”. Det viktige her er å tenke på hvor dype røtter som dannes. Spesielt er det gulerøttene som vi har plantet i melkekartongene. De er forberedt slik at vi kan plante dem direkte i jorden når de er klar for utplassering og har rom nok til å få røtter som er mange ganger større en det vi noen gang har klart å få frem. Mens ertene som er i fløtekartongene må vi uansett ta ut når de skal plantes ut, fordi de forhåpentligvis sprer røttene ut og tåler vinden på balkongen av den grunnen.

The unknown costs with afforestation

The March episode of the Bjerknes centre podcast is about afforestation. There are several benefits related both to climate and to wildlife by planting forest and especially letting forest reclaim the landscape, but there are hidden costs. One example is the afforestation project i China were they have over 30 years planted an area on the size of Belgium. In this project they have discovered that the trees are using much more water than the landscape it replaced, so there are problems with the water level downstream. Another example is how the forest alters the albedo of the high latitudes in the northern hemisphere.

Priscilla Mooney, a NORCE researcher and a member of the Bjerknes centre got interviewed by Stephen Outten and me. As normal it is Stephen that bears the brunt of our side.

The conclusion is that the best we can do is to leave the current forests as they are and be very careful in helping the forests reclaim the area that we have stolen from them the last 100 or more years.

Hva man kan finne på en naturfagssal etter mange år og mange ansatte

Mens HVL er knappe 5 år som institusjon, så lærerutdanningen en arvtager av lærerutdanningen i Bergen tilbake til 1953. Faktisk kan man si at barnehagelærertdanningen er fra 1948.

Ved alle utdanningsinstitusjoner er det normalt at det samles utstyr og eksemplarer til bruk i forskning og undervisning. Normalt sett vil slikt være i skuffer og skap i et system som minst en kjenner til, men naturfagsgruppen ved HVL har blitt flyttet rundt en del. Sist var det flyttingen fra Landås til Kronstad. I den samme perioden har der vært utskiftninger av personalet grunnet naturlig avgang. Dermed har ikke noen tømt den esken under bordet innerst på forberedelsesrommet frem til nå. Og hvilke funn er det man gjør, jo en eske med insekter på sprit!

Isesken med insekter på sprit. Den var så gammel at jeg måtte være forsiktig slik at den ikke løste seg opp i hånden min. Heldigvis fikk jeg omlastet alt til et av skapene.

Blant alle insektene var der også et pattedyr!

Lille her spissmus! Jeg har for øvrig ingen aning om det er herr eller fru spissmus.

Nå er det ikke en del av det jeg vil ta i bruk i mine tema her på høgskulen, men det er jo litt gøy å finne.