The start of TRELIS – Geilo October 2020

As a newly minted associated professor of natural science in a permanent position I finally get research time again. A part of this time is now invested in the TRELIS project, Teacher’s Research Literacy for Science teaching. The goal of the project is to bring the natural science teacher education in Norway up to speed now that it is a master study.

The first two days October 2020 was therefore spent at Dr. Holms hotel at Geilo together with 13 other persons physically present and 2-6 digitally present. Days filled with plans for how to fulfil our mission and updating everybody on where we are and what we do.

Earthworm as a guide towards inquiry based teaching and learning.

There are two work packages that relates to how teachers are working in the school, work package 4 – inquiry based teaching/learning (IBT and IBL), and work package 5 – modelling in schools. While both are interesting, and I have spent most of my adult life doing modelling work in physics, physical chemistry, geoscience and geobiochemistry, I have chosen to participate in WP-4, and thus I got to know the earthworm in the video above. This was Charlotte Askland’s example of how to teach the teacher students at Oslomet to observe, so they can start learning from nature.

While WP-4 and 5 are focused on how to do IBT/L and modelling, WP-6 is all about getting our research out to those that hopefully will use our research. Included in the project are therefore people who are working at science museums and their like, people how are traveling around showing teachers and pupils how to use new tools like micro:bit.

Demonstration of super:bit, the Norwegian initiative to spread micro:bit and their use in Norwegian schools.

I have hopes for this project. For I think that if we can get teachers to really utilise the tools of IBT for IBL, then more pupils will find the joy of learning natural sciences. They can understand that while there are some absolute answers in the natural sciences, the goal of science class is not to rehearse those truths until you can recite them perfectly, but the goal is to learn how to ask the good questions. Those that bring us onward.

Stjerneforskning med konkurranse?

I det jeg startet på universitetet var sektoren på startstreken av store reformer. Bolognaprosessen og ikke minst kvalitetsreformen stod i fokus. Departementet var styrt av Kristin Clemet og Høyre, i den rekkefølgen, og Bjørn Haugstad var statssekretæren som reiste rundt og fortalte sektoren hva de skulle mene. Helst skulle sektoren mene det politisk ledelse mente, men de skulle ikke si at det kom fra politisk ledelse. Det var viktig at det utad fra enighet om at Clemets politikk var best. De møtte stor motstand mot mye, men de fikk igjennom en viktig ting, sektoren skulle i større grad rettferdiggjøre sin eksistens og det igjennom mantraet “vi må få vite pengene samfunnet investerer i sektoren gir oss noe tilbake”.

For å svare på dette måtte man kvantifisere ting som ikke lar seg kvantifisere. For hvordan kan man vite at man får noe tilbake fra en sektor som jobber med immaterielle ting som kunnskap? Inn kom blant annet tellekantsystemet. Det ble sagt at det ikke skulle bli benyttet til å evaluere enkeltforskere, men har man et redskap, så blir det brukt.

Selv når man påpeker at bruken leder til publisering av flere dårligere artikler på bekostning av en gjennomarbeidet og god artikkel, så ignoreres dette av dem med pengesekken. For nå kan de si at de har kontroll. Det at dette fører til aggressiv og skadelig konkurranse som det kommer frem i denne Khronoartikkelen, virker som uinteressant for politikere og ledelsen i sektoren som har blitt ansatt av politisk ledelse. Spesielt skremmende er det når våre stjerneforskere, som Edvard Moser, kan stå på møter i sektoren og beskrive viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet for at de kunne oppnå så fantastiske resultater, blir totalt ignorert av neste taler som gjerne bader i stjerneskinnet.

Klimasøksmålet – ny runde

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november.

Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.
Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)
Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfelt
Sigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt.

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.

Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet.

Er det mulig å nå FNs bærekraftmål innenfor planetens grenser? med Jørgen Randers

Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle – og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene?

Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål – i akademia, næringslivet og politikken – og driver nå utstrakt foredrags- og rådgivnings-aktivitet over hele verden, spesielt i Kina. Randers har skrevet mange bøker etter at han var medforfatter av The Limits to Growth i 1972.

Foredraget er basert på rapporten Transformation is feasible! som Randers skrev sammen med Johan Rockstrøm og andre i 2018 (www.2052.info/earth3).

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  

Møteleder: Ingjald Pilskog

Arild Underdal: Kan Parisavtalen oppfylles?

Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene.

Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene?

Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet i tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Blir klimaet bedre om vi snakker norsk?

Språkforsker Kjersti Fløttum og klimaforsker Lea Svendsen diskuterer språkets betydning for klimadebatten og vår forståelse av verden. Kjersti Fløttum er professor ved Institutt for fremmedspråk ved UiB og leder av LINGCLIM, mens Lea Svendsen er postdoktor ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB.

Programleder er Ellen Viste, rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt.

Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen.

Den er redigert av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Musikken er av Lee Rosevere – Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Jon Hellesnes: Den nye kalde krigen

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig? 

Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019).

Møteleder: Anders Johansen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. 

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Selve foredraget:

Intervju med Jon Hellesnes av Anders Johansen:

Ny podcast fra forumet: Grunnlovens § 112 – dumpingplass for tomme løfter?

Den 14. mai hadde vi et morgenmøte med juristen og forleggeren Marius Gulbranson Nordby som gikk igjennom det såkalte klimasøksmålet. Jeg kaller det det såkalte klimasøksmålet, for det kunne like gjerne vært kalt søksmålet for å ivareta de kommende generasjoners rettigheter. Saksøkerne mener at staten trakker på våres rettigheter til et godt klima ved å fortsette å utlyse nye lete- og borekonsesjoner etter olje og gass, rettigheter Stortinget har gitt oss. Retten var faktisk enig, men pressen har fortalt oss at staten vant og saksøkerne tapte. Så hva skjedde?

Nordby påpeker, Stortinget har vedtatt at vi har rett på et godt klima og miljø, og Stortinget har pålagt staten å iverksette tiltak, men retten ser ut til å tolke det til at staten bare må iverksette aktive tiltak, ikke passive tiltak som å la være å dele ut konsesjoner.

Jeg anbefaler å høre det hele under: