Vaksineskeptiske lærere

Med passe avstand til de aktuelle praksisbesøkene kan jeg skrive noen ord om noe som skremte meg, og som er veldig aktuelt nå i starten av vaksineringsdelen av pandemien. Ved flere anledninger har jeg hørt lærere ytre seg høylytt i elevers påhør om farene ved vaksiner. Det kan hende at dette er isolerte tilfeller, og det er jo veldig anekdotisk, men det er ikke som jeg har valgt ut skolene jeg har vært på praksisbesøk. Så når jeg støter på flere eksempler på vaksineskepsis på flere skoler, så blir jeg bekymret. Både som vanlig borger, om enn litt belest realist, og som førsteamanuensis i naturfag på lærerutdanningen.

For hvordan skal man imøtegå vaksineskepsis blant lærere? Det har et enormt skadepotensiale for samfunnet om disse lærerne får overført denne skepsisen til elevene. Så skal vi kalle inn alle lærerne på oppfriskning? For det første er det tvilsomt at det latt seg gjøre, og for det andre så bygger et slik intervensjon på at de ikke har den nødvendige informasjonen. Altså, det tiltaket bygger på antakelsen om at dersom vi bare kommer inn og gir de korrekt informasjon, så vil lærerne endre mening. Fordi vi antar at den feilaktige påstanden, vaksiner er farlig, bygger på at de mangler kunnskap.

Dette er en farlig antagelse. For som regel vil de som er skeptiske til vaksiner, eller 5G-nettverk, eller er overbevist om at jorden er flat, føle at det er nettopp dem som ser skikkelig opplyst, og at det er vi som forfekter vitenskapen, som er de uopplyste. Eller som verre er, de mener at vi som står på vitenskapens side er onde og jobber for et eller annet grusomt mål. Hva dette er skifter fra person til person, eller er bare uklart.

Dette er et reelt problem som der ikke er et enkelt svar på, men som vi ikke kan stoppe å arbeide med. For dette handler om vårt demokrati og samfunn.