Balkongliv blant skorsteinshus

Vi er nå midt på vinteren 2021, og hva er mer naturlig enn å skrive litt om balkonglivet man kan karre seg til på litt mindre enn 8 kvm blant høye skorsteinshus og et stygt nybygg fra tidlig 90-tallet? Når man går i gaten vil inntrykket være at den er dominert og karakterisert av trehusene fra rundt århundreskiftet 1700/1800.

Grønnkålen vår har det litt trist for tiden.

Kommer man seg inn til bakgården derimot vil man se at de små trehusene blir bokstavelig talt overskygget av en bygård fra tidlig 90-tallet, med “vedlikeholdsfri” fasade og en vorte av et vifteanlegg på taket som durer konstant, året rundt. I tillegg har vårt hus, et skorsteinshus fra 1890, tre søsken som naboer mot sør og øst. De virker i tillegg høyere. Alt for å sørge for at vi ikke har sol på balkongen før i slutten av april, og da bare fra godt ut på dagen til vi mister den bak hustakene igjen.

Gaten sett fra stuevinduene.

Så vi har altså ikke de beste forutsetningene til å ha en godt og grønt balkongliv, men vi gjør det vi kan. Jeg tenkte at jeg i år skal prøve å dokumentere våre forsøk. Så først, hva er årets utgangspunkt? Det er stort sett det samme som ved fjorårets start. En rekke krukker og noen plantekasser. En hjemmebygget med drivhus, og to pallekarmer i skyggenes dal på bakken.

Vårt viktigste dyrkningshjørne.

I tillegg til det vi har fra tidligere, så har vi materialet til å bygget et drivhus til som vi planlegger ved husveggen og inngangen til soverommet.

Resten av balkongen sett fra drivhuset.
Veggen hvor vi vil ha vårt andre drivhus. Så kan vi heller flytte IKEA-drivhuset lenger vekk fra naboens hustak.

Så da har vi håpet om at jordbærplantene, rabarbraen og solbærbusken overlever frosten i vinter, og at vi får flere minner som dette…