Nye podcaster fra Forum for vitenskap og demokrati – Ivar Hippe og angrepet på velferdstaten

Vi har endelig kommet i gang igjen i forumet. Så nå har jeg nye podcaster å poste. Både et intervju og foredrag med debatt. Masse interessant her.

Fra forumets egne sider og reklame for arrangementet kan man lese:

Ivar Hippe: Korstoget mot velferdsstaten

Hva var tanken med alle reformene, og hvor kom kunnskapen fra? Se opptak fra møtet med Ivar Hippe her.

 siste tre-fire tiårene er politisk-demokratiske ordninger i mange sammenhenger blitt erstattet av markedsløsninger og privat konkurranse. Resultatet har vært økende forskjeller, svekkede velferdsordninger, mer utrygge arbeidsforhold. Hva var tanken med alle disse reformene, hvor kom kunnskapene fra?

I sin siste bok har Ivar Hippe gitt et tidsbilde av den markedsradikale eller «nyliberale» bevegelsen, slik den er organisert i et internasjonalt nettverk av tenketanker. Gjennom deltakelse på konferanser og intervjuer med ledende skikkelser har han avdekket et politisk maskineri utenfor partiene, og vist konsekvensen i det ideologiske engasjementet som ligger til grunn og de økonomiske interessene som står bak. 

Ivar Hippe har bakgrunn som journalist, forfatter og konsulent. Han har bl.a. vært politisk rådgiver for LO-leder Valla, og sjefredaktør for magasinet Økonomisk Rapport. I år er han aktuell med boken Korstoget mot velferdsstaten. På innsiden av nyliberale tenketanker

Møteleder:  Anders Johansen

Først intervjuet Anders Johansen hadde med dagens person, Ivar Hippe:

Og så selve foredraget med påfølgende debatt:

Og siden vi fortsatt er i coronatider så kunne vi ikke ha mer enn 20 personer i salen, så alt ble strømmet via Bergen Globals youtube-kanal, og dermed kan du også se arrangementet:

Vaksineskeptiske lærere

Med passe avstand til de aktuelle praksisbesøkene kan jeg skrive noen ord om noe som skremte meg, og som er veldig aktuelt nå i starten av vaksineringsdelen av pandemien. Ved flere anledninger har jeg hørt lærere ytre seg høylytt i elevers påhør om farene ved vaksiner. Det kan hende at dette er isolerte tilfeller, og det er jo veldig anekdotisk, men det er ikke som jeg har valgt ut skolene jeg har vært på praksisbesøk. Så når jeg støter på flere eksempler på vaksineskepsis på flere skoler, så blir jeg bekymret. Både som vanlig borger, om enn litt belest realist, og som førsteamanuensis i naturfag på lærerutdanningen.

For hvordan skal man imøtegå vaksineskepsis blant lærere? Det har et enormt skadepotensiale for samfunnet om disse lærerne får overført denne skepsisen til elevene. Så skal vi kalle inn alle lærerne på oppfriskning? For det første er det tvilsomt at det latt seg gjøre, og for det andre så bygger et slik intervensjon på at de ikke har den nødvendige informasjonen. Altså, det tiltaket bygger på antakelsen om at dersom vi bare kommer inn og gir de korrekt informasjon, så vil lærerne endre mening. Fordi vi antar at den feilaktige påstanden, vaksiner er farlig, bygger på at de mangler kunnskap.

Dette er en farlig antagelse. For som regel vil de som er skeptiske til vaksiner, eller 5G-nettverk, eller er overbevist om at jorden er flat, føle at det er nettopp dem som ser skikkelig opplyst, og at det er vi som forfekter vitenskapen, som er de uopplyste. Eller som verre er, de mener at vi som står på vitenskapens side er onde og jobber for et eller annet grusomt mål. Hva dette er skifter fra person til person, eller er bare uklart.

Dette er et reelt problem som der ikke er et enkelt svar på, men som vi ikke kan stoppe å arbeide med. For dette handler om vårt demokrati og samfunn.

Dommen fra Høyesterett i klimasøksmålet falt rett før jul i 2020 – Hva betyr dommen?

Greenpeace og Natur og Ungdom stevnet staten for å stoppe fremtidig oljeleting og bidra til å redde klimaet for kommende generasjoner.

Like før jul falt Høyesteretts dom i klimasøksmålet. Staten fikk medhold i at Grunnloven § 112 ikke var krenket gjennom utlysning av 23. konsesjonsrunde. Hvilken betydning har Grunnlovens miljøparagraf da med tanke på et av tidens viktigste spørsmål, og hvilken betydning har dommen i Høyesterett? 

Til samtale om dette inviterte vi i Forum for vitenskap og demokrati fire engasjerte jurister:
Professor Hans Petter Graver (UiO)
Forlagsredaktør Marius Gulbranson Nordby (Fagbokforlaget)
Professor Eirik Holmøyvik (UiB)
Professor Sigrid Eskeland Schütz (UiB)

Som vanlig blir debatter og foredrag som forumet tatt opp og jeg prøver å tilpasse det best mulig til et podcastformat for dem som ikke kunne få med seg arrangementet direkte. Min blogg er bare et av flere steder hvor vi publisere denne podcasten. Det viktigste stedet, ikke fordi det er der vi får flest lyttere fra, er Vox Publica. Et magasin om demokrati og ytringsfrihet.

Klimasøksmålet og dommen i Høyesterett

Torsdag 21. januar var forumet i gang igjen, denne gangen digitalt. I samarbeid med SDB Bergen og Bergen Global ble det avholdt en paneldebatt om Høyesteretts dom i klimasøksmålet desember 2020. Debatten ble strømmet via Zoom webinar og som tidligere spilt inn og publisert som podcast.

Nytt for denne gangen var at den også har blitt lagt ut på youtube for dem som ønsker å se deltakerne også.

Klimasøksmålet – ny runde

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november.

Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.
Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)
Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfelt
Sigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt.

Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.

Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet.

Er det mulig å nå FNs bærekraftmål innenfor planetens grenser? med Jørgen Randers

Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle – og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene?

Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål – i akademia, næringslivet og politikken – og driver nå utstrakt foredrags- og rådgivnings-aktivitet over hele verden, spesielt i Kina. Randers har skrevet mange bøker etter at han var medforfatter av The Limits to Growth i 1972.

Foredraget er basert på rapporten Transformation is feasible! som Randers skrev sammen med Johan Rockstrøm og andre i 2018 (www.2052.info/earth3).

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  

Møteleder: Ingjald Pilskog

Arild Underdal: Kan Parisavtalen oppfylles?

Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene.

Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene?

Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet i tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Jon Hellesnes: Den nye kalde krigen

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig? 

Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019).

Møteleder: Anders Johansen

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. 

Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Selve foredraget:

Intervju med Jon Hellesnes av Anders Johansen:

Ny podcast fra forumet: Grunnlovens § 112 – dumpingplass for tomme løfter?

Den 14. mai hadde vi et morgenmøte med juristen og forleggeren Marius Gulbranson Nordby som gikk igjennom det såkalte klimasøksmålet. Jeg kaller det det såkalte klimasøksmålet, for det kunne like gjerne vært kalt søksmålet for å ivareta de kommende generasjoners rettigheter. Saksøkerne mener at staten trakker på våres rettigheter til et godt klima ved å fortsette å utlyse nye lete- og borekonsesjoner etter olje og gass, rettigheter Stortinget har gitt oss. Retten var faktisk enig, men pressen har fortalt oss at staten vant og saksøkerne tapte. Så hva skjedde?

Nordby påpeker, Stortinget har vedtatt at vi har rett på et godt klima og miljø, og Stortinget har pålagt staten å iverksette tiltak, men retten ser ut til å tolke det til at staten bare må iverksette aktive tiltak, ikke passive tiltak som å la være å dele ut konsesjoner.

Jeg anbefaler å høre det hele under: